Ikke bare menn i dameklær
Ikledd kunstnerisk sminke, hår og klær møter vi Marie Haugen (25), også kjent som "Owl" i dragmiljløet.
Hun kommer fra et lite sted på Søre Sunnmøre der drag ikke er en vanlig måte å uttrykke seg på.
Jenta fra Ørsta er en av få, om ikke den eneste, fra bygda som har denne, litt uvanlige, hobbyen.
Vi er bare mennesker som uttrykker oss på en litt annen måte.
Marie var først introdusert til drag på ungdomsskolen. Hun forteller at hun var fascinert og synes det var veldig stilig.
Hun trodde derimot aldri at det var noe hun selv kunne drive med.
– Jeg kan ikke drive med drag, forteller Marie at hun tenkte da hun gikk på ungdomsskolen.
Etterhvert fant hun veien til Oslo og Bergen. Marie studerte design og visuell kommunikasjon ved det som tidligere var Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB).
Livet i storbyen, samt et åpent syn på kunst, og en fascinasjon med drag, gjorde at Marie valgte å starte med drag selv.
– Jeg har nesten bare opplevd dragmiljøet i Bergen, sier Marie.
Hun har nå gjort drag i omtrent ett år.
– De tok litt tid før jeg skjønte at hvem som helst kunne holde på med drag, legger hun til.
En kan tøye grensene for hva kjønn er.
Marie synes ikke det er rart å være jente som liker drag, tross det tradisjonelt mannsdominerte dragmiljøet.
Drag er ikke bare menn i dameklær
For øyeblikket er Marie tilbake i hjembygda. Hun bor hos foreldrene sine i Ørsta mens hun planlegger hvor veien går videre.
Foreldrene hennes har vært forståelsesfulle og støttende hele veien.
Hun mener selv at hun er heldig på den måten.
– Jeg har vært heldig. Familien min har alltid vist forståelse, åpenhet og aksept, sier Marie.
Det annerkjenner hun ikke er en selvfølge.
– For noen er det en stor kamp å drive med drag, sier Marie.
Hun utdyper at det er noen som opplever å bli utstøtt av familie og venner.
Marie påpeker at det ikke betyr at det er feil å holde på med drag, men at en kanskje må lete litt lengre i bygdene enn i byene etter aksept.
– Jo mer eksponert en er, jo mindre trangsynt ender man opp å være, legger hun til.
De negative kommentarene og holdningene påvirker henne ikke så mye, men hun uttrykker at det ikke er noe hyggelig å møte på noen som er i mot lidenskapen din.
Når hun ser responsen i salen eller hos publikum, glemmer hun de som er negative.
– En bør stå i det fellesskapet en har med publikum og andre dragartister, mener Marie.
Spesielt ser hun en økende aksept i sammenheng med Bygdepride som arrangeres i Ørsta og i Volda, samt flere andre steder rundt om i Norge.
Drag har blitt en viktig del av det skeive miljøet
– Det sprer seg ut fra byene. Der man kanskje ikke har sett et engasjement, er det plutselig stappfulle saler, og engasjert publikum, sier Marie med et smil om munnen.
Marie opplever at det eksisterer både et ønske og et behov for drag.
Man må bare hive seg litt ut i det. Drag er en kunstform hvor alt er lov.
Hvor veien går videre, vet hun ikke helt enda. Men Marie er veldig sikker på at hun kommer til å ha drag som hobby en god stund til.
Jeg storkoser meg så lenge jeg har det gøy
Built with Shorthand